Hei !
ehm, som dere ser i overskrivften skal jeg snakke om kutting. Kuttingen min er vel noe jeg aldri skriver om eller snakker om til noen. Bare et par få stk vet at jeg har gjort det i fortiden. Men har begynt i igjen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gjør det. Fordi det gjør vondt når jeg gjør det og jeg sitter ikke å gråter som jeg ser for meg andre gjør. Det eneste jeg føler er at jeg trenger å ha kuttene på armen min. Jeg er selvfølgelig redd for at noen skal se dem. Har har mine problemer som alle andre og føler at noen dager er tyngre enn andre. Hele kroppen min får frysninger hver gang jeg tenker på å kutte meg selv. Slapp av har bare gjort det maks 5 ganger eller no på et år, men er bare det at jeg blir avhengi. Det er litt rart for noen er avhengi av brus, røyk eller akohol osv, mens jeg er avhengi å ha sår på armen. Jeg tenker på å kutte meg hele tiden. Tankene flyr rundt i hodet mitt. «Når jeg kommer hjem kanskje jeg skal klare å kutte meg enda dypere,» » for lite blod, kanskje jeg tar i litt mer neste gang». Føler meg syk i hodet når jeg forteller dere dette, men vet at det ikke er like ille som det høres ut som. (btw, vet jeg har mange skrivefeil) Jeg er en hyggelig, glad, omtenksom og livlig person. Tror ikke mange av mine venner tror jeg er en stor kutter… Jeg har virkelig et helt normalt liv, mange venner og masse familie som bryr seg og er glad i meg. Vet ikke helt hvorfor tinge har gått over streken slik jeg føler det har gjort over et år nå. Jeg har ikke lyst til å være gal eller virke gal. Ting tar knekken på meg å, har sitti å gråtet, slått meg selv, skreket og hylt som alle andre mennesker. Det som virkelig hjelper meg igjennom livet og dette høres rart ut, men å kjenne sårene med pekefingeren igjennom genseren er faktisk litt deilig. Og igjen ble jeg nettopp kåret til norgest galeste jente. Alt er så vanskelig å forklare. Huff. hva skal jeg si. Kutting er ikke bra, men det hjelper meg. Nå er det sent å det er skole morgen. tenker jegf lager et par kapittler om kutting. del 1 og del 2 på det jeg skriver nå. så forteller jeg dere hvorfor man ikke skal begynne og hvem som er mine forbilder. Så gnil alt inn i små underkapittler……. snakkes
justbreath100 